Sluttnoter

by
with no comment
Sluttnoter

Dette er noteapparatet i boka Å skape fortellinger. Den llille skriveboka i utvidet versjon.

 

Hva er en fortelling?

  • s. 21: Om sakprosa: Denne definisjonen er hentet fra sakprosaprofessor Johan Tønnessons artikkel i Store norske leksikon: https://snl.no/sakprosa
  • s. 22: Om Karl Ove Knausgårds Min kamp: I kjølvannet av denne romanserien fulgte mange diskusjoner om sjangergrenser, etterrettelighet, fiksjonskontrakt og litteraturens og historiefagets muligheter og begrensninger. Se for eksempel Stein Reinhard Hellands oppsummering i Morgenbladet 19.6.2017: https://www.morgenbladet.no/portal/2017/06/19/hitler-som-knausgards-speilbilde-eller-noe-mer/
  • s. 22: Om biografien om Amalie Skram: Blodet i årene. Amalie Skram og hennes tid (2018). Her er den digitale : Tidsånd.no.

 

Knausgårds ekskone Tonje Aursgård publiserte sin egen versjon av fortellingen i form av en radiodokumentar: https://www.nrk.no/kultur/knausgards-ekskone-snakker-ut-1.7317286

 

20 munnfuller om fortellinger

  • s. 25: Forholdet mellom form og innhold: Her fins en parallell til psykologien i tradisjonen etter Karl Rogers og hans begreper om kongruens og inkongruens: En kongruent person vil være en person som ikke har behov for å skjule seg bak masker og roller, men som er oppriktig og integrert på en slik måte at alle deler av personligheten trekker i samme retning, og i samme rytme. En person preget av inkongruens vil være en person som vi kan føle skjuler seg bak en maske eller en rolle, ofte uten å vite det selv.

 

  • s. 31: Å beskrive det du ser i en passepartout: Å beskrive et bilde, eller et utsnitt av et bilde, er en egen litterær sjanger. Den kalles ekfrase. Det kan være beskrivelsen av et sted, en gjenstand eller en person. Eller en situasjon.

 

  • s. s.33: Kopier for å bli original: En pastisj er en etterlikning, eller en kopi av et eldre kunstverk, eller av eldre stil i kunst, litteratur, musikk, film osv. Noen ganger brukes ordet pastisj nedsettende, om noe som bare etterlikner, og altså ikke er originalt. Men slik trenger det ikke være.

 

 

 

 

  • s. 41: Om muntlighet og skriftlighet: Abram, D. (1997). The spell of the sensuous: perception and language in a more-than-human world. New York: Vintage Books og Penne, S., Hertzberg, F., & Solem, M. S. (2020). Muntlige tekster i klasserommet (3. utgave. ed.). Oslo: Universitetsforlaget.

 

 

 

Dramaturgi

  • s. 47: Om lappen på Eskil Vogt og Joachim Triers kontor: Eriksen, U. (2021, 15.–22 oktober 2021). – Jeg har angst for å lage noe jeg ikke kan stå inne for. Morgenbladet, s. 34-37.

 

  • s. 55: Om Carl Frode Tillers Skråninga: Jeg har skrevet mer om denne romanen i artikkelen «Stemmen og blikket er samme sak. Om autonomi og lydighet i krisetider» i Norsklæreren. Tidsskrift for språk, litteratur og didatikk, nr. 4.

 

  • s. 59: Bilde av den velsmidde scenen som fortellingens indre flottør er hentet fra Robert McKees bok Dialogue: the art of verbal action for page, stage, and screen fra 2016. Boka tar for seg kunsten å skrive dialog, men har også mange andre gode dramaturgiske tips.

 

  • s. 63: Forholdet mellom kart og terreng i fortellingen: Vær også oppmerksom på at vi heller ikke nødvendigvis kan stole på sammendrag og forklaringer i en fortelling. Det kommer an på om fortelleren er til å stole på. Men sammendragene og forklaringene vil likevel skape en følelse av oversikt, av å «zoome ut». Mer om upålitelig forteller på s. *).

 

  • s. 65: Skriv med begrenset ordpalett: Den franske forfatterbevegelsen OULIPO, som ble grunnlagt på 1960-tallet, og blant annet er assosiert med forfattere som Raymond Queneau, Italo Calvino og Georges Perec og Eugéne Ionesco, jobbet nettopp på denne måten.

 

  • s. 81: Sjekkliste for fortellingens midtdel: Denne sjekklisten, og mange av oppgavene i ekstramaterialet til boka her på nettstedet er inspirert av K. K. Weilands Creating Character Arcs Workbook fra 2017.

 

Fortellingens personer

  • s. 92: Fantasyserien Volveren: Netflix-serien The Witcher hadde premiere i desember 2019, og var den mest sette serien på Netflix i 2019. Bøkene har utkommet i norsk oversettelse. Se litteraturlisten.

 

  • s. 94: Arketypisk rolleliste: Denne arketypiske rollelisten er en revidert versjon av Robert J. Landys bok Persona and Performance. The Meaning of Role in Drama, Therapy and Everyday Life fra 1993 s. 142-241.

 

  • s. 99: Virginia Woolfs musikalske komposisjonsarbeid i romanen Bølgene: Fra Harris. A. (2013) s. 114.

 

  • s. 100: Sarah Kanes teaterstykke 4: 48. Psychosis: Forfatteren tok sitt eget liv i februar 1999, etter at stykket var skrevet, og før det ble oppført første gang, halvannet år senere.

 

Fortellingens perspektiv

 

  • s. 101: Hjerneforskning om hvordan skader i hjernen endrer personens filter: se for eksempel Oliver Sacks Musicophilia fra 2007.

 

  • s. 105: Virginia Woolfs prosess med å skrive Bølgene: Denne lesningen er inspirert av Anka Ryalls forord til den norske oversettelsen av romanen fra 1998, og Alexandra Harris’ biografi Virginia Woolf fra 2013 (s. s. 112 – 126.

 

  • s. 107: Sitatet fra Virginia Woolfs Bølgene: Woolf, V. (1998) (1931). Bølgene. Oslo: Pax. s. 8–9. Romanen fins digitalisert her:

https://www.nb.no/search?q=oaiid:%22oai:nb.bibsys.no:999806679684702202%22&mediatype=b%C3%B8ker

 

  • s. 114: Kafka, F. (2012). Prosessen : kritisk utgave etter håndskriften. Oslo: De norske bokklubbene.

https://www.nb.no/items/a355431259ee3f22d24a738eb9dd30b2?page=21&searchText=prosessen%20kritisk%20utgave

 

 

 

  • s. 124: Om å stille spørsmålstegn ved den allvitende fortelleren: Dette går det an å leke med. I teaterforestillingen Tolvskillingsoperaen av Bertholt Brecht på Det Norske Teatret (regi: Tore Vagn Lid) i 2021, fikk publikum den allvitende fortelleren presentert i form av et robotliknende, fjernstyrt kjøretøy som trillet inn på scenen og presenterte seg som nettopp det: den allvitende fortelleren. Stemmen var umiskjennelig skuespiller Bjørn Sundquists, men Sundquist var ikke å se noe sted på scenen. Så hva var egentlig perspektivet her? Hvem var denne fjernstyrte, mekaniske, nynorsktalende allviteren? Hvem eller hva styrte allviteren? Mystisk. Tankevekkende. Og gøy.

https://www.detnorsketeatret.no/framsyningar/tolvskillingsoperaen

 

Fortellingens tid og materialitet

  • s. 143: Syklisk og dynamisk tid: Her støtter jeg meg på Hans Hagedorn Thomsens bok Litterær tid: øjeblik og gentagelse som æstetiske og eksistentielle strukturer fra 1990.

 

  • s. 147: Om å fortelle det som skjedde en gang, flere ganger, eller motsatt: Dette kalles i litteraturvitenskapen for «frekvens». Når noe som skjer én gang, blir fortalt én gang, kalles det «singulativ frekvens». Når noe som skjer flere ganger, blir fortalt samme antall ganger, kalles det «anaforisk frekvens». Når noe som skjer én gang, blir fortalt flere ganger, kalles det «repetitiv frekvens». Og når noe som skjer flere ganger, blir fortalt én gang, kalles det «iterativ frekvens».

Du finner en god gjennomgang av dette og annet som vedrører tid og fortelling i denne boka: Hamm, C., Sejersted, J. M., Tjønneland, E., Vassenden, E., & Gullestad, A. M. (2018). Dei litterære sjangrane : ei innføring. Oslo: Samlaget.

 

  • s. 148: Om organiseringen av tilbakeblikk («kinesiske esker»): I litteraturvitenskapen kalles dette diegetiske nivåer. Det ekstradiegetiske nivået er det nivået der fortellerhandlingen (narrasjonen) utspiller seg. Det diegetiske nivået er der hvor den handlingen som fortelleren forteller om, utspiller seg. Det hypodiegetiske nivået er der hvor eventuelle fortellinger fortalt av personer som inngår i handlingen på det diegetiske nivået, utspiller seg («fortellinger i fortellingen»). (Gullestad et al., 2018, s. 53.)

 

Dialog

  • s. 153: Gjennomgangen av den utviklingspsykologiske typologien er hentet fra Susanne Cook-Greuter, som er inspirert av Piagets utviklingsmodell. Se Cook-Greuter i litteraturlisten.

 

  • s. 156: Den grafiske romanen Maus: Romanen er oversatt av Alexander Leborg.

 

  • s. 162: Hvem snakker karakteren til? Dette poenget er hentet fra Robert McKees Dialogue: the art of verbal action for page, stage, and screen fra 2016.

 

Skriveprosessen

Mer om stykket her: https://www.ibsen.uio.no/VERK_C1.xhtml

 

  • 180: Venstrehåndsintervjuet: Denne startkabelen er inspirert av L. Capacchiones bok The power of your other hand. A course in channeling the inner wisdom of the right brain fra 2001.

 

  • s. 183: Amalie Skram om forarbeidet til en roman: Sitatet er hentet fra et brev hun skrev til sin danske ektemann Erik Skram mens hun var på reise i Norge. Det er datert 16. mai 1889. Du finner det i Garton, J. (red.) (2002). Elskede Amalie. Brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram 1889–1899, bind III. s. 104 https://www.bokselskap.no/boker/elskedeamalie/brev1889

 

 

  • s. 185: Digitale søkemuligheter hjemmefra: Mange museer kan besøkes hjemmefra: Her er det fabelaktige Digitalt museum: https://digitaltmuseum.no/

 

 

Det praktiske ved skrivelivet

 

 

  • s. 247: Denne utredningen fra Norsk faglitterære forfatter og oversetterforening (NFFO) gir en god innføring i god skikk: Rognstad, O. (2006). God skikk: Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger. Oslo: Den norske forleggerforening.

https://nffo.no/attachments/bd165c64bcb87727629c67178f3d9f8d2169b210/123-20190318140532770073.pdf

 

Her finner du mer om Creative Commons: https://creativecommons.org/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tags: No tags

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *