Om oppgavene
Etter at kunstig intelligens og kunstig kreativitet kom på banen og tilbød seg å gjøre skrivearbeidet for oss, har skrivevirkeligheten gjort et rundkast, både for amatører og profesjonelle skrivere:
Chatboter av ulikt slag tilbyr halvfabrikata som kan få oss i gang med nesten et hvilket som helst skriveprosjekt, og er det opp til dem, gjør de også gjerne teksten ferdig for oss. Botene er lynraske, presise på sitt vis, og lar seg ikke fornærme hvis vi ber dem prøve igjen.
Så hva gjør dette med den som har skriveambisjoner? I grunnen trenger vi jo ikke skrive noe selv i det hele tatt lenger. Og i alle fall er det mye tid å spare.
Men vi vil jo skrive selv. Og hva skal vi bruke tiden vi sparer til? Være mer effektive, så vi kan spare enda mer tid?
Skrive?
Tid spart må omgjøres til god tid. Og god tid er fylt av nærvær. Skriving gjør oss nærværende.
Så her har jeg laget skriveoppgaver for deg som vil i gang med noe du har å fortelle. Noe du kanskje ikke vet hva er, men som likevel trenger din egen stemme. Oppgavene følges av bilder jeg har laget for å kile forundringsevnen din. For å kunne bli forundret er avgjørende for den som vil skrive noe som skal kunne forundre andre. Forundring krever også nærvær.
Enkelte av oppgavene passer også for deg som allerede er i gang med å fortelle, men har støtt på problemer som kanskje kan løses på teknisk vis. Flere oppgaver kommer etter hvert som jeg pønsker dem ut.
Skriving og tenking henger sammen som to sider av samme mynt. Og trangen til utvikling og utforskning ligger dypt i oss. Når vi skriver, forandrer blikket vårt på verden seg, og slik forandrer også det vi ser rundt oss seg. Det skjer ikke over natten, så klart. Det er en prosess, det der. Og min erfaring er at det er denne prosessen vi trekkes mot når vi trekkes mot skrivingen. Den gir oss en varm hånd i ryggen så vi kan bevege oss nærmere oss selv, og samtidig nærmere virkeligheten.
Charbotenes blikk og stemme virker menneskelige, men er det ikke. Så når vi overlater til maskiner å skrive for oss, overlater vi blikket på verden til et maskinelt apparat. Og når vi lar algoritmeboblene mate oss med ferdigtygd virkelighet, overlater vi tanker og erfaringer til krefter, ideologiske og økonomiske, som vi ikke kjenner og ikke forstår. Vi betaler en pris vi ikke overskuer, og det svekker vår evne til å observere og romme det virkelige. Slik svekkes også vår mulighet til å komme i posisjon så vi kan handle der det er noe som skurrer. Og det er mye som skurrer i verden for tiden.
Det ligger dessuten en mulig smitteeffekt i det instrumentelle blikket og det papegøyeaktige språket som chatboten tilbyr: en risiko for at vi begynner å erfare verden mer som om vi var maskiner, og uttrykke oss som om vi var papegøyer. Effektive, men ikke menneskelige. Og pussig etterplaprende.
Men når dette er sagt: Det er jo ikke noe galt med hermetiske tomater, og i skapende prosesser fins mange paradokser. Det ene utelukker ikke det andre, alle verktøy og alle ingredienser kan utforskes og lekes med, og chatboter kan være en super hjelp for den som vil i gang med skrivingen.
Så på samme måte som en erfaren kokk kan spare mye tid ved å bruke boksetomater som utgangspunkt for en superb tomatsuppe, kan vi bruke kunstig intelligens for å komme i gang med skrivingen. Men for at resultatet skal tjene til kokkens ære, trengs en god prosess, teknisk håndlag og mange andre ingredienser enn halvfabrikata. Det er det.
Det er først når du har teknisk håndlag i skrivekunsten, og vet hvordan du skal sette i gang en god prosess, at du virkelig kan få noe ut av chatbot-forslagene. Det er dette, kunsten, håndlaget og prosessen, de to bøkene mine om skriving (Skriveboka og Å skape fortellinger) handler om. Og det er dette jeg prøver å hjelpe deltakerne med med når jeg holder skrivekurs.
Så tenk på skriveoppgavene du finner her på disse sidene som startkabler for å få i gang en motor som har stått kald og ubrukt for lenge. Når gnisten har fått motoren i gang, må du selvsagt kjøre noen runder med doningen din for å få den varm.
Det er spennende å leke med chatboter. Og de fins der ute — på samme måte som boksetomater fins. Så noen av oppgavene foreslår også drahjelp fra kunstig intelligens.
Men de fleste ber deg fortelle fra bunnen av. Nå vet du hvorfor.